Kålrot er en toårig kulturplante i korsblomstfamilien med glatte, blåduggede blad. Rotveksten kålrot som brukes til mat og fôr har et særdeles høyt innhold av C-vitaminer.

Grønnsakarten kålrot oppsto på 1500-tallet ved artskrysning innen slekten Brassica, mellom artene B. napa, nepe og B. oleracea, kål. Det var i Sverige at dyrkingen først kom i gang. Dette skjedde i årene etter 1620, da den sveitsiske botanikeren Gaspard Bauhin (1560-1624) oppdaget at forløperne til datidens dyrkede kålrotsorter vokste vilt på den svenske landsbygda.

[...]

Dyrkingen av kålrot i Norge skjer som regel ved direkte såing av frø. I Nord-Norge er det mer alminnelig å plante ut småplanter i mai–juni. Kålrot krever mye vann i vokseperioden.

Kålrot brukes rå i råkost og salat, kokt, særlig i stuing eller kålrotstappe, og som gratinert eller wokstekt. Kålrot inneholder ca. 36 mg vitamin C, 278 mg kalium, 2,7 g kostfiber, 89 prosent vann, 0,1 g fett og 130 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.