purre
Norsk purre er som regel tilgjengelig i januar, februar, juli, august, september, oktober, november og desember
Se kilder
Kilde | j | f | m | a | m | j | j | a | s | o | n | d |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Fylkesmannen i Vestfold, Hordaland og Sogn- og Fjordane | ◆ | ◆ | ◆ | ◆ | ◆ | ◆ | ◆ | |||||
Bama | ◆ | ◆ | ◆ | ◆ | ◆ | ◆ | ◆ | ◆ |
Om purre
Purre, toårig art i narsissfamilien som ikke danner typisk løk, men har lange, næringsfylte bladskjeder og lange, smale og flate blad. Andre året utvikles en kraftig stengel, som i toppen bærer en kuleformet blomsterstand med et stort svøpblad. Grønnsakplante som stammer fra middelhavslandene og ble dyrket alt i oldtiden. Stammer trolig fra Allium ampeloprasum, som vokser vilt i middelhavslandene. Purre er hardfør og kan dyrkes over nesten hele Norge, men stor avling får man bare i de varmeste strøkene. Krever gjødslet og kalkrik jord. Hypping om sommeren bleker halsen, gjør den mørere og mildner smaken. Alle sorter tåler litt frost. De seneste og mest hardføre kan overvintre på voksestedet. Det er purrens hvite skaft som brukes mest som grønnsak, men bladene kan også brukes. Purre brukes som en mildere smaksvariant av løk; rå i salater, kokt, stekt, stuet, smørdampet eller gratinert. Purre inneholder ca. 30 mg vitamin C, 236 mg kalium, 2,8 g kostfiber, 90 % vann, 0,2 g fett og 91 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.